|                ØYSTEINSVIKA

 

Også kalt Vika, Ribervika, Skitdungen og Skomakarplassen.

 

Dette borgarsetet ser ut til å ha omfatta dei yngre, fra 1724, matrikkelplassane Bakken (som plassen aldri blei kalt, derimot Kråa eller Brun­holmskråa) og Olsplass (oftast kalt Bakken!). Dei første borgarane budde i den lune vika som i dag er kjent som Naftadjupet i Ålesund. På samme staden finn vi i dag dei flotte bygningane i jugendstil som handelshuset P D Stafseth førte opp etter ålesundsbrannen 1904.

 

                 Den første borgaren vi kjenner til her er

  ØYSTEIN ERIKSEN, som er nemnt allereie 1607 mellom dei 28 bergensborgaren som blei bøtlagte for å bu på Sunnmøre heile året. 1615‑16 bygsla Øystein ein del av garden Aspa, og er då kalt "Jøstin Eriksen Aal­sund". Vi kan ikkje vere heilt sikre på at han budde i Ålesund sidan, for han kan ha flytta til Steinvågen, der hovedbruket på Aspa låg. Men Stein­vågen hadde allereie to borgar­sete, og i Ålesund finn vi seinare staden "Østensvig", som ikkje godt kan ha vore anna enn den vika Øystein budde i. Øystein Eriksen, som eg ikkje har funne borgar­skapsår for, levde enno 1628-­29, men seinare høyrer vi ikkje om han. Den neste kremma­r­en her kan ha vore borgaren

  PEDER VIN­CENTSEN, som er nemnt i "Wiegen" 1629. Peder var fra Turø i Danmark og tok borgarskap i Bergen 1629. Han er omtalt også 1633, men utan bustad. Ein kan ikkje sjå vekk fra at Vika for Peder Vincentsen sin del kan ha vore i eller ved Nørva­sundet.

  CHRISTEN OLSEN SLENDING, tidligare kremmar på Hella (sjå der) og Slinningen, handla i "Østensvig" seinast fra 1642 og døydde 1650/51. Sonen

  CARSTEN CHRISTENSEN tok så etter alt å dømme over handelen etter faren. Han kan ikkje ha vore her lenge. Flytta seinare til Molde, ser det ut til, der han var kjøp­mann.

  JACOB JENSSEN RIBER kom til staden først i 1650-åra, kanskje ved å ekte enka etter Christen Olsen, Marit Larsdatter. I 1640-åra var Jacob Riber kjøpsvein på Hankeneset for borgar­meis­ter Rasmus Lauritz­en Stud i Bergen. Han var mest trulig lik den Jacob Jenssen fra Tønder i Ribe amt som tok borgarskap i Bergen 1655. Ein "Jacob Ribber" er ellers 1629 nemnt mellom drengane til borga­ren Jens Jull i Tranvågen, Borgund, og det kan godt ha vore samme mann. Jacob Jenssen Riber budde her enno 1679, men seinare hører vi ikkje om han.

  ISAK CHRISTENSEN, ein yngre bror eller halvbror av Carsten Christensen, tok borgarskap i Bergen 1672. Det er då oppgitt at han var roms­daling; kanskje hadde han budd på Molde i lag med broren. Seinast 1674 budde Isak i Ålesund, mest trulig i Vika. Han heldt handelen gåande til ut i 1680‑å­ra.

  1688 budde ein svært fattig Isak Christensen enno i Ålesund; like etter var han kommen til Fyllingen på Sula, der han døde 1718, 77 år gammal. Kona heitte Marte Davidsdatter Middelthun; den nove­rande ætta Middelton i Norge stammar frå dette paret. Etter at Isak Christensen flytta til Fyllingen overtok ein velståan­de los, Jørgen Davidsen, plassen. Korkje han eller ettermenne­ne hans dreiv handel.

 

 

                 0101

ØYSTEIN ERIKSEN, borgar av Bergen, nemnt 1607-29.

I saka mot futen Lauritz Christensen let borgarane ta opp ei lang rekke tingsvitne om futen sin "handel saavel med inden- og udenriges skippere som med almuen i landet". 1619 vedgikk "Justen Aspen", alias Øystein (også Østen og Jøstin) Eriksen, at han hadde selt 10 pund (60 kg) smør for futen. I bytte for smøret hadde han fått 45 våger (810 kg) råfisk (underforstått: torsk) og litt sei. At futen handla til seg råfisk i slike  mengder, betyr at han hadde folk som kunne prekevere fisken, enten til tørrfisk eller til saltfisk. Ole Knutsen på Hessa vitna ellers at futen hadde kjøpt råfisk for pengar av nokre fjordmenn under vårfisket. Dette er første gangen vi hører at ein kjøpmann på Sunnmøre dreiv råfiskoppkjøp; dette blei ikkje vanlig før i andre halvdelen av 1700-tallet, då overgangen til klippfiskproduksjon tvang sunnmørskremmarane inn i rolla som råfiskoppkjøparar.

 

 

                 0102

PEDER VINCENSEN, Turø, Danmark, borgar av Bergen 1629, nemnt i Vika 1629 og på Sunnmøre 1633.

 

 

                 0103

CHRISTEN OLSEN SLENDING (-1651c), son av borgaren Oluf Knudsen på Slinningen i Borgund.

Gm unm Carstensdt Randall, datter av Carsten Jonsen Randall, kjøpmann på Fyrde i Volda, og Maren Jørgensdt.

                 Gm Marit Larsdt (*1652).

                 Fleire barn med 1k, men bare 3 (a-c) kjente:

                 a Carsten Christensen, nn

                 b Marit Christensdt, ukjent lagnad.

                 c Isak Christensen 1640-1718, 0106

 

                 Om slekta til Christen Olsen og førstekona:

 

Første kjente borgaren på Slinningen var Oluf Knud­sen, nemnt 1606-07. Oluf tok trulig borgar­skap i Bergen 1601. Han kan ha vore sunnmøring, helst fra Dale skipreide.

  Dette året bøtte Oluf for å ha sett opp nokre hus utan løyve på "Sleningnes", som han ga grunnleige til krona av. Fra 1628 brukte han også garden Slinningen.

  Oluf var først gift med ei ukjent kvinne, og dei hadde sonen Christen. Sidan ekta han Maren Jørg­ensdt, enka etter kjøpmann­en Carsten Jonsen Randall "til Fyrde" i Auste­fjord­en. Foreldra hennar var Jørgen Pedersen, lagmann i Trondheim, og Gudrun Jons­dt Teiste av norsk adel. Oluf døydde seinast 1638; Maren levde enno 1641.

  1648 hevda Christen at faren med dette ekteskap­et "forbandt sig i stor vid­løftig skyld og gjeld". Kanskje stilte adelsfru Maren alt for store krav til borgar­maken sin?

  Christen blei borgar av Berg­en 1623. Til 1635 handla han på Hella i Åle­sund, så på Slinningen og, seinast fra 1642 i "Østensvig" i Åle­sund. Christen døydde seinast 1651.

  Førstekona hans var datter av den førnemnte Carsten Randall. Av fleire barn er bare Carsten og Marit nemnt. Carsten overtok i Øysteinsvik etter faren, men flytta snart til Molde, der han var kjøp­mann. Andrekona til Christen var Marit Larsdt (*1652).

 

Det pussige er at Christen Olsen Slending kom i ekteskap med ei datter av "stemora" Maren Jørgensdt.

  Dette går fram av ei rettssak i Indre Sogn 1650 (Tingbok for Indre Sogn 1648-52, fol 77A ff), der "erlig och mandhafftig mand", kaptein Johan Grand gjorde krav på noke jordegods som den avlidne kona hans, ei datter av Carsten Jonsen Randall til Fyrde, hadde retten til.

  I retten blei framlagt ei fullmakt fra "Christen Olluf­fsen Slining" på eigne og barna sine vegner, likeeins fullmakter fra den avlidne Jon Carstensen "han børns veigne och vdj fuldmacht aff deris slegt, med videre" som Johan Grand hadde fått i høve saka. Fullmaktene var dagsette Bergen 23. april 1646 og underteikna av "Christen Olsen", "Christen Christen­sen" og "Niels Sandersen". Christen Christensen (menn med dette namnet tok borgarskap 1601, 1617, 1618 og 1640) og Nils Sandersen (borgarskap 1632) kan ha vore Jon Carstensen sine svigersøner.

 

Borgaren Jørgen Pedersen (Børkop) på Laberget kravde 1650 "Christen Olufsen Aalsund" for 1.5 tønne malt (verdt 3 rd 18 sk) som han hadde vore skuldig sidan 1647. Christen svarte at han hadde ei motrekning, for Jørgen hadde leigd jekta hans "i Skogen" (trulig meint Skogn), og at han allereie hadde betalt 1.5 rd av gjelda til Johan von der Felle i Bergen. Jørgen sin son, Johan Jørgensen (som Jangarden på Valderhaug har namnet etter), sa til dette at Christen for med løgn, at han måtte betale og dessutan prove at Jørgen var skuldig han noke.

  1651 selde Marit Larsdt, enka etter Christen Olsen, 2.5 pund smørleige i Stavdal, Stordalen i Dale skipreide, til presten Christoffer Hiermand i Borgund for 50 rd. Året etter blei det strid om denne jorda, for Lauritz Abelset, lensmannen i Valle skipreide, prova at Christen Olsen tre år før hadde pantsett Stavdal til han for ei gjeld på 26 rd.

  I skøytet fra Marit Larsdt til Hiermand heiter det at ho hadde fullmakt fra stebarna sine, Carsten Christensen og Marit Christensdt, "paa deris egne och alle deris sødskinds vegne". Utsagnet tyder på at barneflokken kan ha vore stor. Skøytet er ellers dagsett 20. oktober 1651 - i "Østensvig".

 

 

                 0104

                 CARSTEN CHRISTENSEN, fn, sidan kjøpmann på Molde

 

 

                 0105

JACOB JENSSEN RIBER, Tønder i Ribe amt, borgar av Bergen 1655, kanskje gift med enka Marit Larsdt. Ikkje kjent etterslekt.

                

 

                 0105A

POVEL KLEIS fra Lübeck tok borgarskap i Bergen 1679, der han budde som kjøpmann til han døde 1696. I Ålesund heldt han ein kjøpsvein i åra 1687‑89, i det minste. Vi veit ikkje kor borgarsetet hans låg, men rimeligvis var det her.

 

 

                 0106

ISAK CHRISTENSEN (1640-1718) 0103, borgar av Bergen 1672, 1690 til Fyllingen, Borgund.

Gm Marte Davidsdt Middelthun (-1732 d Bergen) kanskje datter av David Middelthun i Bergen, men kanskje like gjerne datter av værmannen David på Håholmen, Kornstad på Nordmøre.

                 Minst 3 barn:

a David Isaksen Middelthun -1720, kjøpmann i Bergen, gm Boel Jansdt Meyer

b Berte Margrete Isaksdt c1683-1753, 1715 gm Knut Arneson, Fyllingen

c Siri Isaksdt c1684-1758, 1712 gm Anders Håvardsen, Urvika, seinare Fyllingen

 

Etter Stein N Wisted kan også Dorte Isaksdatter og Wilmikke Isaksdatter, begge i Bergen, ha vore døtre av Isak og Marte.

 

1679 stemnte Marte Davidsdatter naboen, Ole Olsen Skomak­er, for å ha skjelt han ut i godt folks påhør. Han hadde kalt ho "Fruen paa SchitDungen"! Ålesunds første "fine" dame fikk passet sitt påskreve av byen sin første ironikar. Å bli kalt "frue" var nemlig ikkje fornærmelig - dette var ein adelstitt­el den gangen; "på Skitdungen" var verre. Men Ole Olsen møtte på tinget og forklarte - sikkert både edru, fin i målet og velkledd - at den plassen (innflyttaren) Marte budde på alltid hadde vore kalt Skitdung­en. Så då så! Han slapp å bøte.

 

Marte Davidsdt (Middelthun) og Ole Skomaker var ofte i tottane på kvarandre, og var svært nære naboar. Ole budde på sjølve Hella, Marte i Øysteinsvika på det seinare Olsplass, nemlig der Staf­sethkomplekset ligg i dag. Mannen til Marte, Isak, hadde (kanskje) ei adels­fødd bestemor.

 

 

 

                 0107

JØRGEN DAVIDSEN (1666:8 1701:54 1704:57 -1706:67 sk1707) son av David, værmann på Håholmen (ved Smørholmen) i Kornstad på Nordmøre.

Gm Kirsten Hansdt (c1652-1731) trulig datter av Hans Jenssen Glad, borgar i Drevika, sidan i Håkeshamn og på Indre Brandal, og ukjent kvinne, til nn

                 Minst 6 barn (a-f):

a David Jørgensen 1701:20 -<1707, 1701 reservemarin

                 b Karen Jørgensdt Gaas c1689-1755, gm

                 c Ellen Jørgensdt c1690-1772, Olsplass

                 d Mette Jørgensdt 1707:11 *1717, ukjent lagnad

                e Hans Jørgensen 1701:7 sk1722, los, Olsplass

                 f Peder Jørgensen 1701:4 *1707, ukjent lagnad

 

Namnet David var svært sjeldent på Sunnmøre på 1600-tallet, og namnet Jørgen var heller ikkje særlig vanlig då. Kombinasjonen av disse namna - som for- og farsnamn (David Jørgensen eller Jørgen Davidsen) - blir heilt eineståande. Når vi så veit at Jørgen Davidsen hadde ein bror Walter, eit namn som i det heile ikkje var i bruk på Sunnmøre, ligg det nær å tru at Jørgen slett ikkje var sunnmøring, ja, kanskje ikkje nordmann eingang. Walter og David var omtrent særskotske namn i Norge på den tida Jørgen Davidsen var fødd, i 1640-åra. Og ein Jørgen, bror til ein Walter og son av ein David, kva kunne han i grunnen, opphavlig, ha heitt anna enn George?

  Spørsmålet fører til eit svar: Ein skotte David slo seg ned i Norge midt på 1600-tallet. Eg gjettar på at han var skipper eller styrmann i trelastfarten, og ettersom trelasthandelen på Sunnmøre nesten var slutt på denne tida, men enno i oppsving i Romsdal og på Nordmøre, gjettar eg vidare på at han sette bu i eitt av disse lena.

  Eit tilfelle, som meir liknar ein tanke, er det også at kona i den huslyden som kring 1690 flytta fra Ålesund til Fyllingen på Sula (og som dermed kan ha gitt rom til Jørgen Davidsen sin huslyd i Ålesund) heitte Marte til fornamn, Davidsdatter til farsnamn samt Middelthun til etternamn, dvs Marte Davidsdatter Middelthun. Namnet lyder så skotsk som omtrent mulig.

  Og så finn eg dette:

  

"Smørholmens huusmend", Manntall for Kornstad sokn 1666 (Manntall 1663-66 Nordmøre prosti)

 

DAVID (1666:60), værmann på Håholmen, Kornstad på Nordmøre.

Gm unm.

Minst 4 barn:

a Peder Davidsen 1666:11

b Jørgen Davidsen 1666:8 1701:54, til Ålesund

c Bernt Davidsen 1666:6

d Walter Davidsen 1666:2 1701:40, Sandøya på Nordmøre, 1707 var han formyndar for brorsonen Peder Jørgensen i Ålesund.

 

Eg vil slett ikkje sjå vekk fra at Marte Davidsdt Middelthun var del av denne søskenflokken.

 

 

Husa i buet til Jørgen Davidsen var: ei stove med kammers, seng, bord og benkar (9 rd), ei lita, forfalt stove (2.5 rd) og eit stavnaust (3 rd). Vidare hadde buet "kveg", nemlig 3 kyr og 1 sau. Av sjøreiskap er nemnt ein gammal sambøring (3 rd).

 

 

Karen Jørgensdatter Gaas:

 

Karen Jørgensdatter, trulig lik jenta av samme namn som 1709 fikk barnet Anne Margrete utanom ekteskap med husbon­den sin, tollbetjenten Thor Anderssen Tynder på Valderhaug. Tynder var fødd kring 1678 og blei 1701 gift med den meir enn 40 år eldre Ingeborg Aagesdt, enke etter borgaren Hans Eriksen Wingaard på Valderhaug; Ingeborg dødde 1706, 71 år gammal.)

  Karen blei seinare gift med Peder Ottesen Skomakar (1690-1732), Davidsplassen på Fiskarstrand, son av skomakaren Otte Davidsen. Peder var ein yngre bror av Jens Ottesen Skomakar i Ålesund, andremannen til vermora Kirsten Hansdat­ter.

  Karen Jørgensdt døde 1755, 66 år gammal, og er då kalt Gaas til etternamn. Dette namnet kan ho ha hatt etter faren eller mora si ætt, men det er vanskelig å seie korleis dette heng i hop.

 

Kirsten Hansdt, kona til Jørgen Davidsen, må ha vore datter av borgaren Hans Jenssen (Glad) i Håkeshamn (og sist på Indre Brandal), gm prestedatra Anne Rasmusdt Brandal. Hans Jenssen må vere lik den geskjeftige kremmaren Hans Jenssen i Drevika, som i 1650-åra var gift med Kirsten, enka etter borgaren Erik Størker­sen i Drevika.

  Som enke etter Hans Jenssen blei Anne Ras­musdt Brandal gm Lars Ellingsen fra Årskog på Vartdal, kremmar på Indre Bran­dal, som 1707 blei formyndar for eit av Jørgen og Kirsten sine barn, Mette.

  Anne Rasmusdt, som kan ha vore mor til Kirsten Hansdt (som i så fall var oppkalt etter faren si førstekone Kirsten), hadde søstera Lisbet Rasmusdt, gm Claus Hanssen Gaas, prest i Hareid og Ulstein.

  Dette kan vere ei forklaring på kor Karen fikk Gaas-namnet fra. Ei minst like rimelig forklaring er at Kirsten i Drevika var datter av borgundpresten Hans Claussen Gaas og (hustru) Karen Eriksdatter, og at Kirsten Hansdatter blei oppkalt etter ho.