Bjørn Jonson Dale:

Bjørn Jonson Dale:

 

VÅGEN VED "STEIN": STEINVÅGEN

 

Utanom liabygdarane på Hareid kan dei fleste som kjenner leier og lende på Sunnmøre ikkje godta at eit digert sjøslag sto i litje Liavågen. Sjølv utan å ha lese dei tvitydige sogene om slaget i "Hjørungavåg", har dei avvist at eit slikt slag kan ha stått i denne vågen - truleg med rette...

 

 

Dei ymse sogene om slaget i "Hjørungavåg" må lesast med stor velvilje om ein skal få skildringa av slagstaden til å høve med Liavågen sine topografiske særkjenne, og den som vitjar vågen ser straks at han ikkje kan ha vore åstad for anna enn eit smålåte basketak, og i vissa ikkje så stort at det trong nemnast i soger og skaldekvad.

 

EIN STØRRE SLAGSTAD

Anders Hustadnes, Einar Klokkersund og Martin Furseth har alle rett i kritikken sin av den "offisielle" plasseringa av slaget til Liavågen, som no lenge har fått gå under (det ahistoriske namnet)"Hjørungavåg".

  Desse tre lokalkjende og tenksame karane har gjort ein stor innsats ved å hevde innvendingane sine mot Liavågen som muleg slagstad. At dei så, i same rennet, vil legge slagstaden så å seie utafor si eiga stovedør, er forståeleg, men berre Furseth har gått i djupna og gjeve ei grundig forklåring på korfor han vil legge slagstaden til innløpet av Ørstafjorden.

 

"VÅG" - IKKJE "FJORD"

I boka "Jomsvikingslaget", som Furseth ga ut 1992, legg han fram gode argument for a) at slaget ikkje sto i Liavågen, og b) at slaget sto ytst i Ørstafjorden. Når Furseth no gjentar argumenta sine i Sunnmørsposten (Synspunkt, 3. juli 2002) i ein polemikk mot "islendingen Vilmundarson" (som dei spelkåte hareidsdølene hadde kalla inn som sanningsvitne om at Liavågen verkeleg var "Hjørungavåg"), må eg gå imot Furseth.

  Han har rett i at ytste delen av Ørstafjorden ikkje berre høver betre med sogene si skildring av slagstaden enn Liavågen - ja, samanfallet mellom topografien i ytste Ørsta og sogene si skildringa av "Hjørungavåg" er både stort og sterkt.

  Problemet er likevel at slagstaden er nemnd som ein "våg" og ikkje som ein "fjord". Dette har ikkje Furseth festa seg ved, noke som kan tyde på at han meiner at "våg" er ein språkleg ekvivalent til "fjord" eller at "våg" kan ha vorte "fjord" på tusen år. Men Furseth meiner vel ikkje dette? Derimot kan eg tenke meg at han har oversett denne, ikkje uviktige, detaljen i iveren etter å finne den rette plasseringa av slagstaden.

 

"HORUND" OG "PRIMSIGND"

Korkje eg eller Furseth har lese Vilmundarson sin artikkel, som skal prove for all æve at Liavågen er identisk med sogene sin "Hjørungavåg". Eg gler meg til å lese artikkelen, ikkje berre fordi artiklar som oppnår å avslutte eit mange hundre års ordskifte er svært sjeldsynte, men også fordi eg lurer på korleis Vilmundarson vil avvise den norske språkhistorikaren John Megaard sin hypotese om at slaget sto i "Steinvågen", som etter Megaard femnde om både dagens Aspevågen og Steinvågen.

  Eg lurer elles på korfor Martin Furseth ikkje nemner denne hypotesen, som Megaard la fram 1999 i ein artikkel i det tyske tidsskriftet "alvíssmál - Forschungen zur mittelalterlichen Kultur Skandinaviens". Megaard sine slutningar fekk, så vidt eg minnest, god spalteplass i Sunnmørsposten.

  Megaard sin hypotese går kort og godt ut på at ein norrøn saga om slaget vart skriven på eller omsett til latin og sidan omsett frå latin til norrønt att (av ein islending). Øynamnet "Sula" vart såleis til "Palus" (stolpe, støtte) på latin, og frå "Palus" (som kunne ha sidetydinga "mannleg kjønnslem") til "Horund" (som på norrønt kunne ha sidetydinga "kjøt"). Vidare kan øynamnet Vigra ha vorte misforstått som "den vigde øya", som på latin vart til "Prima signatio", og som vart omsett til norrønt som "Primsignd".

  Megaard har, like mykje som Furseth, sett seg grundig inn i dei ymse (og ymsande) sagatekstane, og når Furseth irriterer seg "grenselaust" over folk som ikkje har "teke seg tid til å lese dei gamle originalkjeldene", reknar eg ikkje med at han siktar til Megaard.

  Men korfor polemiserer ikkje Furseth mot Megaard?

 

STEINEN VED VÅGEN - OG TO TIL

Garden Steinnes ytst i Ørstafjorden har tvillaust namn etter nokre karakteristiske bautasteinar som sto der; somme står der enno. Men at det sto tre steinar der då slaget i "Hjørungavåg" fann stad, veit vi ikkje noke om, og slett ikkje at éin av dei var større enn dei hine.

  Derimot kjenner vi tre "steinar" som står ved ein våg som er mykje meir kjend, frå sogene og seinare, enn noken andre vågar på Sunnmøre: Steinvågen i Borgund (no Ålesund).

  Som Furseth nemner, kan "stein" på gamalnorsk tyde både ein "stein" (bautastein) og eit "fjell" (eller helst "berg"), men derimot ikkje "flud" (som islendingen ville ha det til). Ved Steinvågen står enno, som alltid før, tre "steinar" i vissa i tydinga "berg" - éin (mykje) større enn dei hine (Sukkertoppen i høve til Olsfjellet og Pila).

  Ute frå opne havet i vest ser desse "steinane" ikkje berre ut som høgreiste bautaer, men jamvel som fint forma, elegante "sverdspissar" (på norrønt heitte sverd "hjorr"). Det er ein tanke som liknar eit tilfelle. Megaard var ikkje merksam på dette fenomenet då artikkelen hans vart publisert 1999.

 

Ålesund.Sukkertoppen til venstre i bakgrunnen, Olsfjellet og Pila til høgre. Ute i havet: Runde (foto: Svein Lunde).

 

ÉIN "STEIN" - ÉIN STEINVÅG

Namnet "Steinvågen" lyder så tilforlateleg. Sidan det kryr av vågar langs norskekysten og, særleg, "steinar" av alle slag i og ved vågane, kunne ein vente å finne i vissa nokre fleire "steinvågar" enn den vi har på Sunnmøre.

  Men den sunnmørske Steinvågen er eineståande på den lange, nær endelause kysten vår. Det finst berre éin våg med dette namnet i Norge, og dette tyder sterkt på at namnet ikkje viser til ei ei rekke steinar i eller ved vågen, men éin lokalitet "Stein" som må ha vore så særmerkt at han ikkje var til å ta feil av for dei sjøfarande. Denne "Stein" kan neppe ha vore noke anna enn vår tids "Sukkertoppen" eller "Heissaklimpen" - begge namna av etter måten ung dato.

 

MELLOM STEM OG STAD

Det opphavlege Sunnmøre strekte seg frå Stad i sør, som enno er grensa mot Nordfjord, og Stem i nord, som var grensa mot det opphavlege Nordmøre.

  Både Stad og Stem er den dag i dag avgjerande eller kritiske punkt i leia. Omtrent midt i mellom desse iaugefallande punkta (Stadlandet og Stemshesten) finn vi eit minst like særmerkt punkt: "Sukkertoppen". Alle som fer i leia mellom Stem og Stad kan sannkjenne at "Sukkertoppen" er det mest iaugefallande "sjømerket" på denne kyststrekninga og at namnet "Stein" godt kan ha vore det opphavlege. Og attom Stein fann ein den lune Steinvågen...

   

SLAGET OM HJØRUNGAVÅG

Striden om kor slaget i "Hjørungavåg" eigentleg sto vil aldri verte avslutta med ein "endeleg", avsluttande og autoritativ artikkel, same om skrivaren er sprenglærd islending, spaltekåt hjørundfjording, supernøyaktig ørsting, spelkåt hareidsdøl og liabygdar eller spinnvill rabulist frå Borgund eller Ålesund.

  Med tanke på ei førebels avslutting av striden om slaget om Hjørungavåg, kan det vere greitt å stille opp nokre reglar for den vidare striden: 1) Slaget sto i ein "våg", 2) slagstaden må enno innehalde endinga "-våg", men kan godt ha fått eit anna føreledd i mellomtida, og 3) slagstaden kan ikkje ha vore Liavågen på Hareid.

  Reknar eg rett, vert det ikkje noka semje om desse reglane, og dermed kan "slaget om Hjørungavåg" halde fram i enno 250 år - og korfor ikkje?

 

(Dette stykket blei publisert i Sunnmørsposten sommaren 2002.) ______________________________________________

 

SISTE NYTT: Johan Ottesen i Ulsteinvik har no lansert vågen ved Eiksundet, Havågen, som ein muleg slagstad. Denne hypotesen stettar fullt ut dei krava eg har stilt ovafor. Dermed blir min hypotese tilsvarande veikare. Ottesen sitt stykke blei publisert i Sunnmørsposten februar 2003, men eg finn ikkje lenke til stykket.